Kjør først følgende:

padsp winecfg

Padsp (PulseAudio OSS Wrapper) fungerer slik at selv om Wine tror den kommuniserer med OSS, går det i virkeligheten til Pulseaudio via Padsp.

Det eneste man må gjøre er å kjøre padsp foran wine-kommandoen, slik:

padsp wine ~/.wine/drive_c/Program\ Files/Spotify/spotify.exe

Voila

Hvis jeg logger inn på foo.com med ett brukernavn og passord, og logger inn på foo.com/foo med ett annet brukernavn og passord, husker ikke Firefox automatisk hvilket brukernavn og passord som ble brukt hvor. Dermed må jeg skrive inn brukernavnet for hver gang jeg skal logge inn, hvis sidene ligger under samme domene, men i forskjellige mapper.

Såvidt jeg husker oppførte ikke 2.X-serien seg slik.

Hvis noen vet hvordan jeg kan endre denne oppførselen setter jeg stor pris på svar!

De siste månedene har jeg skaffet meg tre ekstra disker, slik at jeg totalt har 6 x 1 TB. Diskene er av typen WD Caviar Green Power, som er ypperlige disker til mindre avanserte filtjenere fordi Green Power-serien kan spinne ned til 5400 RPM når lasten ikke er stor. Det fører til mindre slitasje, mindre strømforbruk og mindre varmeutvikling.

Jeg vurderte både RAID5 og RAID6, men landet til slutt på RAID1 + LVM.

Hva er RAID1?

RAID1 gjør at innholdet på to eller flere disker speiles. Så når det skrives data til den ène disken i RAID’et, skrives det samme til de andre diskene. På den måten kan en av diskene bli ødelagt uten at noe data blir tapt.

Hva er LVM?

LVM (Logical Volume Manager) er en litt spesiell måte å behandle diskplass på. Disker (eller RAID) legges til i volumgrupper, som igjen deles opp i logiske volum. Disse volumene formaterer man med et filsystem, og dukker så opp som èn disk. Du kan lese litt mer om LVM på Linuxguiden.no.

Diskplassen brer seg altså over flere disker. Hvis man f.eks har tre disker på 500 GB satt opp i LVM, får man tilsammen 1500 GB på ett logisk volum (som for operativsystemet vises som èn “disk”). Fordelen er at man slipper å lagre på separate disker, alt dette tar LVM seg av.

Likevel er det en risiko forbundet med dette, fordi man kan risikere å miste mye data hvis èn av diskene ryker. Derfor har jeg valgt å legge LVM oppå RAID1.

Og så da?

Et bilde kan kanskje forklare det hele bedre:

• Nederst finner vi sda, sdb, sdc etc. er her altså de fysiske diskene, i alt seks stykker.
• md1, md2 og md3 er RAID’ene, som er satt opp som RAID1 med to disker i hvert RAID.
• Så er det opprettet en volumgruppe med LVM hvor md1, md2 og md3 er lagt til. Det betyr at LVM har full råderett over disse tre RAID’ene.
• Oppå volumgruppene kan man opprette logiske volum med forskjellige størrelser. Det kan være greit om man f.eks skal avsette en viss plass til forskjellige formål.

Selv har jeg kun ett logisk volum, fordi jeg og samboeren er de eneste brukerne, og vi har dermed ikke noe problem med å holde styr på hva som opptar plass.

Komme i gang

Under Ubuntu trenger du å installere følgende pakker:

sudo apt-get install lvm2 dmsetup mdadm

Diskene setter man opp med èn partisjon hver:

cfdisk (util-linux-ng 2.14)

 Disk Drive: /dev/sdf
 Size: 1000204886016 bytes, 1000.2 GB
 Heads: 255   Sectors per Track: 63   Cylinders: 121601

 Name          Flags         Part Type     FS Type          [Label]        Size (MB)
 -------------------------------------------------------------------------------------------
 sdf1                 Primary         Linux raid autodetect                  1000202.28

Her ser man at FS Type er satt til Linux raid autodetect.

To og to disker legges til i RAID:

mdadm --create /dev/md* --level=1 --raid-devices=2 /dev/sde1 /dev/sdf1

Her oppretter vi /dev/md* (hvor * er nummeret på raidet), med level 1 (altså speiling), med 2 disker.

Når jeg så har gjort det for alle diskene kan vi begynne med LVM. Først legger vi til diskene som fysiske volum:

pvcreate /dev/md1 /dev/md2 /dev/md3

Deretter oppretter man en volumgruppe:

vgcreate "navn-på-volumgruppe" /dev/md1 /dev/md2 /dev/md3

Du kan bruke kommandoen vgdisplay for å vise informasjon om volumgruppene. Jeg kalte volumgruppen min “data”:

--- Volume group ---
 VG Name               data
 System ID             
 Format                lvm2
 Metadata Areas        3
 Metadata Sequence No  13
 VG Access             read/write
 VG Status             resizable
 MAX LV                0
 Cur LV                1
 Open LV               1
 Max PV                0
 Cur PV                3
 Act PV                3
 VG Size               2.73 TB
 PE Size               4.00 MB
 Total PE              715398
 Alloc PE / Size       691200 / 2.64 TB
 Free  PE / Size       24198 / 94.52 GB
 VG UUID               CkVeCs-cg0I-FMCy-FQjc-An9k-NdyF-W7wdsH

Deretter opprettes et eller flere logiske volum:

lvcreate --name "navn-på-logisk-volum" --size 40G "navn-på-volumgruppe"

Nå opprettes altså et logisk volum på 40 GB. Man kan bruke kommandoen lvdisplay for å vise informasjon om de logiske volumene. Jeg har kun benyttet meg av ett logisk volum som er på 2.6 TB og er kalt “lvm”:

--- Logical volume ---
 LV Name                /dev/data/lvm
 VG Name                data
 LV UUID                4OkJt3-77FF-qReq-Zdss-NEAr-GmjW-3zUuZw
 LV Write Access        read/write
 LV Status              available
 # open                 1
 LV Size                2.64 TB
 Current LE             691200
 Segments               3
 Allocation             inherit
 Read ahead sectors     auto
 - currently set to     256
 Block device           254:0

Når man har opprettet et logisk volum må man også legge et filsystem på topp. Her har jeg brukt EXT3:

mkfs.ext3 /dev/navn-på-volumgruppe/navn-på-logisk-volum

I mitt tilfelle:

mkfs.ext3 /dev/data/lvm

Avhengig av hvor stort det logiske volumet er kan det ta tid. Til slutt monterte jeg “disken” slik:

mount /dev/data/lvm /media/lvm

Da kan jeg med df -h se den nye “disken”:

Filesystem            Size  Used Avail Use% Mounted on
/dev/mapper/data-lvm  2.6T  1.5T 1009G  61% /media/lvm

Hele LVM’et er altså på 2.6 TB, med ca 1.5 TB brukt.

Forstørring av et logisk volum

Du kan forstørre et logisk volum hvis du trenger mer plass, forutsatt at det er ledig plass på volumgruppen det logiske volumet ligger i.

Først må du demontere “disken”:

umount /media/lvm

Deretter bruker du lvextend til å fortelle LVM at det logiske volumet skal forstørres:

lvextend -L50G /dev/navn-på-volumgruppe/navn-på-logisk-volum

Her utvider man det logiske volumet til 50 GB.

De forskjellige filsystemene håndterer forstørring på forskjellig måte, men jeg tar for meg EXT3. Disse to kommandoene sjekker og forstørrer EXT3-filsystemet til den størrelsen det logiske volumet nå er:

e2fsck -f /dev/navn-på-volumgruppe/navn-på-logisk-volum
resize2fs /dev/navn-på-volumgruppe/navn-på-logisk-volum

Dette kan selvsagt ta tid hvis du forstørrer stort. Deretter kan du bare montere “disken” på nytt:

mount /dev/navn-på-volumgruppe/navn-på-logisk-volum /media/lvm

Dette var en enkel gjennomgang av LVM, og det finnes mye mer man kan sette seg inn i. Ta et søk på Google så finner du fort flere guider som går igjennom alle aspekter av LVM.

diff /mappe1 /mappe2

Resultatet blir noe slikt:

Only in /mappe1/: Mappe A
Only in /mappe2/: Mappe B
Common subdirectories: /mappe1/Mappe C and /mappe2/Mappe C

Hvis du f.eks kun vil vite hvilke filer/mapper som kun ligger i mappe1, kan vi i tillegg bruke grep for å filtrere:

diff /mappe1 /mappe2 | grep "Only in /mappe1"

Happy diff’ing

Error parsing the server "SERVER IP" "clients.xml" file.

Her følger en kjapp howto på hvordan du får klienten til å fungere under Windows 7:

1. Du trenger System.dll fra en maskin som har .NEt 3.5 SP1 installert. Jeg hentet den fra Windows 2008-serveren min, men hvis du ikke har en annen maskin tilgjengelig kan du laste ned filen her. Filen ligger sannsynligvis lagret under C:\Windows\Microsoft.NET\Framework\v2.0.50727\.

2. Opprett en mappe kalt Lib i mappen hvor vSphere-klienten er installert (f.eks C:\Programfiler\VMware\Infrastructure\Virtual Infrastructure Client\Launcher\Lib), og kopier System.dll dit.

3. I vSphere-kappen i Launcher, rediger VpxClient.exe.config (du må være admistrator (du kan f.eks starte notepad som administrator)), og legg til følgende et sted imellom <configuration> og </configuration>:

<runtime>
<developmentMode developerInstallation="true"/>
</runtime>

4. Opprett en batch-fil med følgende innhold (denne kan du f.eks lagre som vmwareklient.cmd):

SET DEVPATH=%ProgramFiles%\VMware\Infrastructure\Virtual Infrastructure Client\Launcher\Lib
"%ProgramFiles%\VMware\Infrastructure\Virtual Infrastructure Client\Launcher\VpxClient.exe"

5. Opprett en snarvei til vmwareklient.cmd, og vSphere Client vil fungere som forventet.

1. Åpne Services vis Start -> Administrative Tools
2. Finn frem Printer Spooler, høyreklikk på denne og velg Stop.
3. Åpne mappen C:\WINDOWS\System32\spool\PRINTERS og slett alt innholdet i den.
4. Start Printer Spooler igjen.

Alle utskriftene skal nå være borte, og du kan returnere til kabalen.

Eksempel: jeg sitter på jobb-maskinen og vil koble på en Windows-tjener via RDP (port 3389), og gjør følgende:

audun@jobbmaskin: ssh -L 5000:192.168.1.40:3389 audun@XX.XX.XX.XX

• 5000 er porten som skal brukes lokalt på jobbmaskinen for å koble til Windows-tjeneren
• 192.168.1.40 er IP-adressen Windows-tjeneren har på lokalnettet hjemme
• 3389 er porten for RDP på Windows-tjeneren
• XX.XX.XX.XX er IP-adressen hjemme

Dermed kan jeg koble til Windows-tjeneren på jobbmaskinen med klienten rdesktop slik:

audun@jobbmaskin: rdesktop localhost:5000

All trafikk til port 5000 på jobbmaskinen blir dermed tunnelert igjennom SSH-tilkoblingen hjemme, og igjen videresendt til 192.168.1.40:3389.

Ikke bare kan du sette opp tunneler for alle slags porter, men all trafikk som går igjennom tunnelen blir kryptert ettersom SSH innkapsler trafikken.

Happy VPN’ing!

Asus’en kjører selvfølgelig også Ubuntu, men ettersom disse mini-maskinene blir levert uten cd-rom er det enklest å gjøre unna installasjonen via USB.

Det finnes mange distribusjoner spesialsydd for netbook’s, men jeg endte opp med Ubuntu 9.04 Netbook Remix – først og fremst fordi alle “spesialverktøyene” til maskinen er tilgjengelig omtrent uansett hvilken distro man velger, og nautrlig nok fordi jeg bruker Ubuntu på alle andre maskiner. Her følger de stegene jeg måtte gjøre for å installere Ubuntu på Asus’en.

Laste ned image

Siden man installerer fra USB istedet for cd-rom kan du laste ned en bildefil direkte fra Ubuntu: www.ubuntu.com/getubuntu/download-netbook. Filen (som heter noe slikt som ubuntu-9.04-netbook-remix-i386.img) er på omtrent 1 GB, så du trenger med andre ord en USB-minnepenn på minimum 1 GB.

Jeg benyttet det grafiske programmet USB ImageWriter, som du kan installere med apt:

sudo apt-get install usb-imagewriter

Sett inn USB-minnepennen og kjør programmet som root. Så velger du .img-filen du lastet ned, og rett USB-enhet. Noen minutter senere er bildet skrevet på minnepennen, og du kan boote fra den på Asus’en.

Installasjon

1. Start opp EEE’en (eeeeee?), og trykk F2 for å starte BIOS-setup.
2. Under Boot Settings finner du Boot Booster, og denne skal du sette til disabled.
3. Trykk F10 for å lagre endringene.
4. Når maskinen har restartet, trykker du ESC for å velge at du skal boote fra USB-minnepennen.

Partisjonering

Jeg foretrekker å sette opp partisjonene selv, og gjorde det slik:

/boot    ext2   500 MB
/        ext4   10 GB
/home    ext4   140 GB
EFI             16 MB
Swap            4 GB

EFI-partisjonen trenger du ikke gjøre noe mer med enn å opprette den (men husk størrelsen – 16 MB!). Denne gjør at vi kan bruke Boot Booster som vi skrudde av lenger oppe i teksten.

Deretter installerer du som vanlig.

Drivere

Hverken ethernet eller wlan fungerer med Ubuntu 9.04, men det er relativt lett å installere driverne.

Ethernet

Driveren kan du laste ned her: nerd.auduns.no/wp-content/uploads/2009/09/atheros-wired-driver-1005ha-linux.zip.

Pakk den ut, og kjør følgende kommandoer inne i src-mappen:

make
sudo make install
sudo insmod atl1ke.ko

Dette må gjøres hver gang du oppgraderer kjernen, så ha driveren liggende. I Ubuntu 9.10 vil forhåpentligvis disse driverne følge med som standard.

Trådøst

Å installere driveren til trådløstkortet er enkelt. Når du har fått ethernet-tilkoblingen opp, installerer du  enkelt èn pakke:

sudo apt-get install linux-backports-modules-jaunty

Network-manager skal oppdage trådløskortet med en gang etter installasjonen.

Skru på Boot Booster

Jeg opprettet som tidligere nevnt en tom partisjon på 16 MB til Boot Booster-funksjonen. For at denne skal fungere må vi gi partisjonen rett type:

sfdisk --change-id /dev/sda 3 ef

Du må selvsagt velge rett disk (selv om den garantert heter sda), og rett partisjon (istedet for tallet 3).

Neste gang du restarter går du igjen inn i BIOS og setter Boot Booster til enabled. Voila.

Ellers…

Ubuntu Netbook Remix starter normalt opp med et GUI tilpasset netbooken, men personlig foretrekker jeg standard skrivebord (helt ærlig har jeg tatt i bruk XFCE, men GNOME fungerer relativt greit). Du kan endre til vanlig skrivebord via Preferences > Switch Desktop Mode.

I tillegg har jeg installert pakken eee-applet som gir meg en lignende applet som i Windows der jeg kan skru av/på webcam, wlan, bluetooh etc.

sudo apt-get install eee-applet

Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Ubuntu rapporterer noe lavere batteritid enn Windows XP, men jeg har så langt ikke testet hvor lenge batteriet faktisk holder.

Oppdatering: la til et screenshot av hvordan min desktop endte opp med å se ut.

Vel, ESXi er spennende, men ikke helt enkelt om man ikke har kompatibel maskinvare. ESXi støtter nemlig ikke så forferdelig mange nettverkskort og kontrollere (SCSI/SATA). Etter litt leting fant jeg ut at et Asus P5QL-EM kunne være et fint hovedkort som har en støttet SATA-kontroller. Sammen med en Intel Pentium Dual-Core E5200 på 2.5 GHz og 4 GB minne burde det være en god start. Lagringen skjer på en 200 GB SATA-disk jeg hadde liggende. Jeg har ikke bruk for særlig stor eller rask disk til å kjøre disse virtuelle maskinene på, ihvertfall ikke enda.

Det første problemet jeg møtte var at ESXi 4.0 ikke støttet nettverkskortet på hovedkortet (RTL8169). Og siden jeg ikke hadde et støttet nettverkskort liggende, falt valget på et eldre nettverkskort (men likevel gigabit) som skulle være støttet av ESXi 3.5. Jeg har bestilt et Intel Pro 1000 GT-kort som visstnok skal være et godt valg for ESXi 4.0, så oppgraderingen skal gå uten problemer.

En annen ting jeg fant ut var hvor enkelt det er å kjøre ESXi fra en USB-minnepenn. Guiden finner du her. Nå har jeg ESXi 4.0 liggende klar, så når det nye nettverkskortet kommer er det bare for meg å overføre 4.0-imaget til USB-minnepennen, og vips så booter boksen ESXi 4.0. Genialt.

Jeg har også noen planer for boksen i fremtiden. Den kommer helt sikkert til å få lyst på 8 GB minne, mot 4 GB som den har nå. I tillegg har jeg (på grunn av penger) valgt en low-end prosessor i 775-serien. Kortet støtter Core2Duo og Core2Quad, så jeg ser for meg å oppgradere prosessoren litt senere.

Utenom dette fungerer ESXi slik som forventet. Det eneste minuset så langt er at VMware ikke har lansert en GNU/Linux-utgave av VMware Infrastructure Client, slik at jeg må administrere boksen fra en Windows-boks (heller ikke noe hell med klienten i Wine).